Pusten

Jeg kan ikke forklare deg
Hvordan du skal puste

 

Det er et mirakel
Innpusten, gir liv til hver en celle
Utpusten, tar med seg
alt du ikke lenger trenger

 

Jeg kan ikke forklare deg
Men, jeg kan si deg
noe om oppmerksomhet
Tid til å puste
Og, om å velge å slappe av

 

 

Pusten
er som en elv
Som tar med seg den reisende
Og forandrer hele hans verden

 

Pusten
er en trollmann
Som med en magisk gest
Forvandler truende spyd
Til de vakreste blomster

 

Pusten er en øm mor
Som varsomt bysser sitt barn
Til ro, fred og legedom

 

Pusten er nøkkelen
Med den låses alle dører opp

 

..men du kan ikke styre den

 

Pusten
er din høyeste kjærlighet
Som med brusende lidenskap
Styrter ned fra fjelltoppene
Før den rolig
slynger seg ut på markene
Og gir liv
Til all avling

 

Pusten er din venn
Den vil aldri svikte deg

 

 

Derfor
stopper jeg opp
og lytter, til pusten
Og alt jeg holder fast
lar jeg sakte gli ut i vannet
-lar det løse seg opp
Og etter dagens dyst
Når livets skuespill
ikke lenger fanger min interesse
Gir jeg hele meg til elven
Og blir ett med dens sang