Og dagene gikk

Solen stod opp
og gikk ned
Jeg gjorde mine
daglige arbeidsoppgaver
Snakket med mennesker
og spaserte mine kveldsturer

Og jeg kunne alltid
komme tilbake til Døden
når ting ble for tungt
eller gikk i stå

Så en dag
spurte han meg:
”Dette livet du lever
-hvorfor holder du fast ved det?”
”Har jeg noe valg”, spurte jeg
”Jeg må jo ha min daglige inntekt,
litt sosial omgang, bevege kroppen min
gi kjærlighet og lys
for å få selv.
Er det ikke slik?”, spurte jeg

Og han nikket og sa:
”Ja, i ditt hode er det slik
Og jeg kan se det gjør deg
meget trist”