Døden I

”Min første læresetning”,
sa Døden:
”Jeg er”

”Hva?”, spurte jeg,
”Hva skal det bety?”

”Du tviler på meg”,
svarte han,
”Og jeg forteller deg: Jeg er”

”Sant nok”, sa jeg
”Jeg har tenkt du er en illusjon,
livets illusoriske motstykke, eller noe sånt.
Jeg er opplært til å frykte deg,
unngå deg, og for all del:
Ikke søke deg”

”Du er et av Guds mange ansikter,
ikke sant?”, spurte jeg

Og Døden nikket, smilte:
”Du kjenner meg også som Solen,
Månen og Narren.
Mange søker meg i disse ansiktene,
og de finner
det de med hjerte søker.
Men du min kjære,
til deg er andre gaver forberedt.