Forandret

Så forandret alt seg

Kanskje var det våren
De lyse dagene
Kanskje var det
et magisk kyss
fra skjebnen

Men kjærligheten
begynte å strømme
gjennom livet mitt

Jeg luket i hagen
luktet på blomstene
var glad og fornøyd

Livet så ut til å bre seg
som en deilig blomstereng
foran mine føtter

Jeg brydde meg ikke så mye
om gjøremål
Ting så ut til å skje
av seg selv

Å ja
det hendte jeg var redd
kjente ”Vil ikke”
og ”Kan ikke”
herske i mitt indre

Men, ting ordnet seg
Jeg var kommet inn på et spor
et godt spor

Kanskje var det hele et valg
Jeg hadde valgt
å følge kjærligheten
uansett
-den rare, ubegripelige kjærligheten
Og nå lå den
som et lokomotiv
og dro alle mine minner, følelser
ja, alle små biter av min personlighet
fremover
Satte alt i sirkulasjon
fortere og fortere, saktere og saktere
helt til jeg ble ett
ett med livet selv

Da så jeg ham igjen:
Døden
Han satt på en stor værbukk
Med ett skøyeraktig blikk
blunket han til meg
Så satte han av gårde
mot eventyrland

Siden har jeg ikke sett ham..